Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
glime
2
II
glima
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glå
og
glye
Tyding og bruk
kaste skinande glans
;
skine sterkt
;
glitre, blende, lyse
;
glimre
(1)
Artikkelside
glima
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glíma
f
Tyding og bruk
form for bryting, med opphav i vikingtida, der deltakarane held kvarandre i belte som går rundt livet og låra
Artikkelside
glim
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
glime
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
glime
(
2
II)
;
skin, glans
Døme
ha eit glim i auga
;
eit glim av sol
glimt, snev
Døme
få eit glim
;
eit glim av von
glitter, stas
Døme
berre glim og glans
Artikkelside
glime
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
glime
(
2
II)
Tyding og bruk
sterkt skin
;
glans
(1)
Artikkelside