Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
36 treff
Nynorskordboka
36
oppslagsord
vekse opp
Tyding og bruk
Sjå:
vekse
nå vaksen alder
Døme
dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
Døme
da eg voks opp, var det taco kvar fredag
;
ho er vaksen opp med klassisk musikk
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang
og liknande
;
bli større
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
det voks fram ei ny tann
;
håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert
;
utvikle seg
Døme
han voks med ansvaret
;
ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante:
gro
(
2
II
, 2)
;
finnast
(1)
,
trivast
(2)
Døme
treet har vakse seg stort
;
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke
og liknande
;
stige
(
2
II
, 3)
Døme
elva veks
;
medlemstalet voks til nye høgder
;
irritasjonen voks jo lenger han måtte vente
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar
;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit
og liknande
fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien
;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir
;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
nå vaksen alder
dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp
;
han voks opp langs kysten
vere van med frå barndomen
da eg voks opp, var det taco kvar fredag
;
ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg
;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
om person: bli eldre
;
bli større
yngsteguten har vakse til
bli dekt med vokstrar
;
gro att/til
vekse ut av
bli for stor til klesplagg
og liknande
eg har vakse ut av buksa mi
ikkje ha stor nok plass
butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside
weekend
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vi´kend
Opphav
frå engelsk ‘vekeslutt’
Tyding og bruk
tida frå fredag ettermiddag til måndag morgon
;
vekeslutt
,
helg
(2)
Døme
reise bort i weekenden
;
ta ein roleg weekend heime
Artikkelside
torsdagsnatt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
natt mellom torsdag og fredag
Døme
torsdagsnatta trudde dei allslags trollskap var ute
Artikkelside
ulykkesdag
,
ulykkedag
,
ulukkesdag
,
ulukkedag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag der éi eller mange ulykker hender
Døme
mange reknar fredag den 13. for ein ulykkesdag
Artikkelside
travel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
same opphav som
fransk
travail
‘arbeid’
Tyding og bruk
som har mange plikter og difor er svært oppteken
;
annsam
(1)
Døme
ein travel kvardag
;
statsministeren har det travelt før valet
brukt som adverb:
vere travelt oppteken med noko
som har hastverk
Døme
i dag har vi det ikkje så travelt
;
få det travelt med å kome seg av garde
som har mykje aktivitet
;
yrande
Døme
fredag er travlaste dagen i butikken
;
ein travel by
som rører seg etter måten fort
Døme
gå med travle skritt
;
jobbe med travle hender
Artikkelside
sein
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinn
Tyding og bruk
som tek lang tid
;
langsam
(1)
,
trå
(
2
II
, 1)
,
treg
(2)
Døme
seine rørsler
;
ho er ein sein lesar
;
leksikografi er eit seint arbeid
brukt som adverb:
han går seint opp trappa
;
moderniseringa går seint
som lèt vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
vere ein halv time for sein
;
ho åt sein middag
;
påska er sein i år
brukt som adverb:
han kjem for seint på skulen
;
eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
desse potetene er seine
;
seine pærer
som skjer etter noko anna i tid
;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
ei sein kveldsstund
;
i sein mellomalder
brukt som adverb:
seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt
;
som har skjedd nyleg
Døme
ei av dei seinare bøkene til forfattaren
;
dei seinare åra har utviklinga betra seg
brukt som adverb:
seinare i dag
;
ti år seinare
;
eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje
;
sist
Døme
dei seinaste åra har staden forandra seg
;
den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt
;
med siste frist
Døme
svaret kjem seinast etter tre veker
;
oppgåva må vere inne seinast fredag
Faste uttrykk
før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme
;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt
;
treg
(2)
spelaren er for sein i vendinga
;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig
;
jamt og ofte
Artikkelside
neste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast følgjande
;
nærmaste i rekkja
Døme
toget stoppar ikkje på neste stasjon
;
eg ser fram til neste gong vi møtest
;
vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside
vere
3
III
vera
verb
kløyvd infinitiv:
vera
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
Tyding og bruk
finnast, eksistere
;
om person: leve
Døme
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Døme
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Døme
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Døme
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Døme
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Døme
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Døme
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Faste uttrykk
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Artikkelside
rulle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
rotula
‘lite hjul’
Tyding og bruk
sylinderforma reiskap som kan rotere
;
jamfør
rull
(1)
Døme
skiløypene er køyrde opp med rulle
reiskap med valsar til å glatte tøy med
liste over vernepliktige
Døme
stå i rullene
Faste uttrykk
full rulle
full fres, full fart
fredag blir det full rulle frå morgon til kveld
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100