Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

  1. mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system;
    Døme
    • sjå dette rotet!
    • eg likte ikkje rot og støy;
    • alt var i eit einaste rot
  2. uryddig tilstand;
    Døme
    • det har vore mykje rot og tabbar i denne saka

tulleskap, tullskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortulla tilstand, forvirring, ørske
  2. tåpelege eller merkelege påfunn;
    toskeskap;
    fjas, tøys, spøk
    Døme
    • kva er dette for tulleskap?

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: skapa

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    1. gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    2. gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz

babelsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller kjem frå oldtidsbyen Babylon

Faste uttrykk

panikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , opphavleg ‘redsle som guden Pan valdar’

Tyding og bruk

brå, sterk og sanselaus redsle;
brå redsle og forvirring
Døme
  • rømme i panikk;
  • han vart gripen av panikk;
  • det braut ut panikk om bord

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse eller  psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Tyding og bruk

  1. alvorleg psykisk forstyrring med brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
  2. uroleg sinnstilstand i ei gruppe som gjer henne sterkt mottakeleg for suggesjon
    Døme
    • det oppstod ein kollektiv psykose i forsamlinga

psykoseliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for alvorlege psykiske lidingar som er kjenneteikna av brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen

omgrepsforvirring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulik tolking av eit omgrep (1); jamfør forvirring
Døme
  • omgrepsforvirring er ofte årsak til usemje i politikken