Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- ( og søkje (

Tyding og bruk

freiste (2), prøve (, 3);

gjere eit forsøk på noko

Døme

han har forsøkt alt;
forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

forsøkje seg
freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
ho forsøkte seg på ein solokarriere

forsøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje

Tyding og bruk

det å prøve på noko;
freistnad
Døme
- gjere eit forsøk på å heve båten;
- forsøk på juks;
- det er forsøket verdt
- - drapsforsøk
  - kuppforsøk
  - opplivingsforsøk
det å teste noko vitskapleg;
prøve (1, 1), eksperiment (1), røyne (1, 1)
Døme
- drive vitskaplege forsøk
i idrett: kvalifisering
Døme
- bli slått ut i forsøket