Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    1. setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

tøyse 2

tøysa

verb

Tyding og bruk

  1. halde leven;
    fjase, tulle, spøke
    Døme
    • han tøyser med ungane
  2. gjere eller seie noko dumt
    Døme
    • vi må ikkje tøyse med miljøet;
    • du tøyser vel berre?

Faste uttrykk

  • tøyse bort
    sløse vekk
    • dei tøyste bort pengane
Artikkelside

jåle 3

jåla

verb

Opphav

samanheng med gjø (3 og gaule (1

Tyding og bruk

skape seg, gjere seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    1. pynte seg (for mykje);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med fargesprakande smykke
    2. gjere seg finare enn ein er;
      gjere seg til
      • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside

fjas

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fjase

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med fjas

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålslaust påfunn;
    tøys og moro
    • revyen var berre tant og fjas;
    • kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside

dalle

dalla

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (2

Tyding og bruk

vimse, dilte
Døme
  • gå her å dalle;
  • han dalla seg ikkje til å hente lensmannen

Faste uttrykk

  • dille og dalle
    gjere noko for moro skuld;
    fjase
Artikkelside

spase

spasa

verb

Tyding og bruk

drive spas;
fjase, spøkje
Døme
  • dei spasar og ler
Artikkelside

dille og dalle

Tyding og bruk

gjere noko for moro skuld;
fjase;
Sjå: dalle
Artikkelside

jaske

jaska

verb

Opphav

jamfør dansk jaske

Tyding og bruk

vere upåliteleg eller lauslyndt;
Døme
  • jaske ifrå seg
Artikkelside

gjøne

gjøna

verb

Opphav

norrønt ginna ‘dåre, lure’; samanheng med gine

Tyding og bruk

Døme
  • gjøne med nokon;
  • sitje og le og gjøne
Artikkelside