Avansert søk

145 treff

Nynorskordboka 145 oppslagsord

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

vassmann

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Aquarius

Tyding og bruk

i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vassmannen (mellom 21. januar og 18. februar)
Døme
  • ho er vassmann

posthum

adjektiv

Opphav

samanblanding av latin posthumus ‘sist fødd’, humus ‘jord’ og humare ‘gravleggje’

Tyding og bruk

  1. om åndsverk: som er gjeve ut etter at opphavsmannen er død
    Døme
    • ei posthum utgjeving av ei rekkje dikt
  2. om eldre forhold: som er fødd etter at faren er død
  3. brukt som adverb: etter døden;
    Døme
    • han fekk prisen posthumt

seksårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sjette årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire seksårsdag
  2. sjette årsdag for ei hending
    Døme
    • seksårsdagen for finanskrisa
  3. feiring av seksårsdag (1)
    Døme
    • invitere til seksårsdag

velboren

adjektiv

Opphav

norrønt velborinn

Tyding og bruk

om eldre forhold: fødd av høgætta folk
Døme
  • velborne herre!

-gen 2

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘fødd, av ei viss art’; samanheng med gen

Tyding og bruk

  1. suffiks i adjektiv som skildrar at noko er av ein bestemt slag;
    i ord som homogen og heterogen
  2. suffiks brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga, skapt eller fremkalla;
    i ord som autogen, endogen og iatrogen

skorpion

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. edderkoppdyr med giftbrodd i enden av bakkroppen, i ordenen Scorpiones
    Døme
    • ein giftig skorpion
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skorpionen (mellom 23. oktober og 21. november)
    Døme
    • ho er skorpion

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • dei to er tvillingar;
    • dei fekk tvillingar
  2. kvar av to like gjenstandar eller fenomen som høyrer i hop eller opptrer saman
    Døme
    • p og tvillingen b er dei lettaste lukkelydane våre
  3. svoll (1) under huda nedst i ryggen
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni)
    Døme
    • ho er tvilling

prematur

adjektiv

Opphav

frå latin ‘tidleg mogen’

Tyding og bruk

som kjem før rett eller venta tid;
for tidleg fødd
Døme
  • prematur fødsel
  • brukt som adverb:
    • barnet er fødd prematurt

vere fødd under ei lykkeleg stjerne

Tyding og bruk

vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden);
Sjå: stjerne