Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

entitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ens ‘det værande, vesen’

Tyding og bruk

sjølvstendig og eintydig eining

science fiction

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

engelsk ‘vitskapsdikting’; sisteleddet same opphav som fiksjon

Tyding og bruk

i litterært mål: sjanger for eventyrlege forteljingar eller skildringar (om framtida) på (kvasi)vitskapleg grunnlag

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;
i ord som balanse og toleranse