Avansert søk

99 treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet

brutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kan eg låne jakka di, brutter?
  • brutteren går i tredje klasse

stalldør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dør i ein stall (1)
  2. Døme
    • stalldøra di står open

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fikk veksel i euro
  3. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre

caddie

substantiv hankjønn

Uttale

kædˊdi

Opphav

frå engelsk, av fransk cadet; same opphav som kadett

Tyding og bruk

medhjelpar for golfspelar
Døme
  • caddien ber golfutstyret

Faste uttrykk

  • gå caddie for
    vere caddie for

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; eigenleg perfektum partisipp av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli trøytt av el. etter turen;
    • trøytt i føtene
  2. Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. Døme
    • livstrøytt;
    • skuletrøytt;
    • vere trøytt av livet
  4. Døme
    • trøytt arbeid, stemning, fest;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengarrekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er taldedi tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygdabli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappanelure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå malayisk; opphavleg lydord

Tyding og bruk

slaginstrument av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
  • pauker, trommesett og gongong

Faste uttrykk

  • redda av gongongen
    • i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
      • boksaren vart redda av gongongen
    • i overført tyding: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
      • timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen

gjensidig

adjektiv

Uttale

jeˋnsidi eller  jensiˊdi

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld to eller fleire partar i høve til kvarandre;
Døme
  • det er gjensidig respekt mellom dei;
  • den gjensidige tilliten er viktig i eit forhold

Faste uttrykk

  • gjensidig testament
    det at fleire personar i same dokument opprettar testament til fordel for kvarandre
    • sambuarar må teikne gjensidig testament for å få arv