Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
115 treff
Nynorskordboka
115
oppslagsord
ulme
ulma
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
olm
og
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
brenne veikt (utan loge), gløde
Døme
det ulmar i glørne
nage
,
gnage
,
gjære
(
1
I)
Døme
kjenne ei ulmande uro
;
det ulmar i folket
;
misnøyet ulmar
vere olm
eller
gretten
Døme
gå der og ulme
refleksivt
:
vere mørk i vêret
Døme
det ulmar (opp) til regn
Faste uttrykk
ulme seg
morske seg
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
roste
3
III
,
røste
2
II
rosta, røsta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
roste
‘omnsrist’
Tyding og bruk
varme opp
malm
(
1
I
, 1)
for å fjerne svovel og andre ureiningar
varmebehandle kaffibønner
;
brenne
(
2
II
, 3)
kaffi
Døme
ho rosta kaffien sin sjølv
brukt som adjektiv:
lukta av rosta kaffi
Artikkelside
torv
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torf
Tyding og bruk
jordsmon
danna av mose, gras, lauv
og liknande
som blir liggjande i vatn og berre delvis rotnar
Døme
torva kan vere 8000 år gammal
;
skjere torv til brenning
;
torva er den viktigaste delen av ei myr
som etterledd i ord som
brenntorv
strøtorv
veksttorv
skore, tørka og pressa stykke av
torv
(
1
I
, 1)
til å brenne
;
brenntorv
Døme
fyre med torv
øvste del av matjorda som er gjennomvoven av røter
;
grassvor
,
grastorv
Døme
hus med torv på taket
torve
(
1
I)
Faste uttrykk
kome under torva
døy og bli gravlagd
det er over tjue år sidan han kom under torva no
liggje/vere under torva
vere død (og gravlagd)
eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen
;
minnet vil vere med meg til eg ligg under torva
Artikkelside
heilagbrot
,
heilagbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krenking av noko som er eller tykkjest vere heilagt
Døme
gjere heilagbrot
;
å brenne bøker er eit heilagbrot
Artikkelside
tjørebrennar
,
tjærebrennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: person lagar tjøre i ei tjøremile
innretning til å brenne tjøre i
Artikkelside
brennkoppar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
smittsam hudsjukdom med betennelse under skurvene av sprokne blemmer
;
jamfør
koppar
(1)
Artikkelside
svi
2
II
,
svide
2
II
svida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brenne noko lett (i overflata) så det får skade
Døme
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppane på omnen
;
gloa svidde hol på skjorta
;
sola svidde avlinga
brenne inn (eit merke)
Døme
svi
namnet sitt på fjøla
koke så det lagar seg skover
Døme
ho har svidd grauten
Faste uttrykk
lukte svidd
verke mistenkjeleg
heile saka luktar svidd
svi av
brenne bort (vegetasjon)
dei svidde av lyngen
bruke opp
;
øyde opp
svi av millionar på uteliv
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
attåtbrend
,
attåtbrent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
2
II)
Tyding og bruk
om mat: svidd
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100