Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ernære

ernæra

verb

Opphav

frå tysk; av er- og nære (

Tyding og bruk

gje næring (1)
Døme
- barna er betre ernærte i våre dagar
forsørgje, underhalde (1)
Døme
- ernære familien sin

Faste uttrykk

ernære seg
1. skaffe seg føde (1
  maur som ernærer seg av bladlus
2. livnære seg;
  tene til livsopphald
  ernære seg med fisking

ernære seg

Tyding og bruk

skaffe seg føde (1
Døme
- maur som ernærer seg av bladlus
livnære seg;
tene til livsopphald
Døme
- ernære seg med fisking

honningdogg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

søt, seig væske utskild av bladlus og andre plantesugarar på lauvtreblad og barnåler