Avansert søk

41 treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

bonuspappa

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;

bonusmamma

substantiv hokjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;

arkébakterie, arkebakterie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mikroskopisk, eincella organisme som liknar på ein bakterie, men som dannar ei eiga grein innanfor biologisk klassifisering;

arké, arke

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk arkhaios ‘gammal’

Tyding og bruk

mikroskopisk, eincella organisme som dannar ei eiga grein innanfor biologisk klassifisering;
Archaea;
til skilnad frå bakterie og eukaryot (1

bonusfar

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
jamfør bonusbarn
Døme
  • han er far til to vaksne gutar og bonusfar til ei lita jente

bonusmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;
jamfør bonusbarn og bonusfar
Døme
  • ho har ikkje eigne barn, men er bonusmor til dei to sønane til sambuaren

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn (1) og stefar
Døme
  • barna bur med far og stemor;
  • bli adoptert av stemora si;
  • dei går greitt i lag med stemora si

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn og stemor
Døme
  • den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar;
  • eg kjem greitt overeins med stefaren min;
  • bli adoptert av stefaren sin

kjøtleg, kjøttleg

adjektiv

Opphav

norrønt kjǫtligr

Tyding og bruk

  1. som gjeld kroppen og dei fysiske behova og begjæret han har;
    Døme
    • dei kjøtlege lystene våre;
    • ho er kjend for å ha ein kjøtleg natur
  2. som har felles biologisk avstamming
    Døme
    • våre kjøtlege foreldre

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga