Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

befale

befala

verb

Uttale

befaˊle

Opphav

av lågtysk bevalen

Tyding og bruk

gje ordre til;
by (2, 1)
Døme
- eg befaler deg å gjere det
ha kommando (2);
herske

befal

substantiv inkjekjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

frå lågtysk ‘påbod’

Tyding og bruk

samnemning for offiserar og underoffiserar i Forsvaret
Døme
- befal og meinige;
- møte eit befal i uniform
samnemning for offiserar i handelsflåten
Døme
- båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap