Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
    til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
    Døme
    • Den raude armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
    Døme
    • 8. armé
  3. i overført tyding: stor mengd, hop (1)
    Døme
    • kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar
Artikkelside

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine
Artikkelside

armering

substantiv hokjønn

Uttale

armeˊring

Tyding og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å auke strekkstyrken;
    forsterkande innlegg i anna materiale enn betong
  3. i militærstell: skyts, ammunisjon eller liknande som ei festning eller eit skip er armert med;
    jamfør armere (2)
Artikkelside

armada

substantiv hankjønn

Uttale

armaˊda

Opphav

frå spansk ‘væpna styrke, krigsflåte’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den spanske armadaen
  2. i overført tyding: uhorveleg mengd
    Døme
    • ein heil armada av motorsyklar
Artikkelside