Avansert søk

Enkelt søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

apostrof

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˊf

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort’, fordi aksentteiknet vender bort

Tyding og bruk

i ortografi: teiknet ‘, som markerer genitiv i ord som endar på -s, -x eller -z, eller markerer at éin eller fleire bokstavar er sløyfa ved samandraging;

til dømes i Vesaas’ bøker, har’kje

Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep

Døme

‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe

Artikkelside