Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

øyresus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

(kjensle av) sus, susing i øyret;

tinnitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin perfektum partisipp av verbet tinnire ‘ringje, ringle’

Tyding og bruk

i medisin: det å høyre lyd som det ikkje er ei ytre kjelde for;
plagsam øyresus

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • elvesus;
    • øyresus;
    • høyre susen frå elva;
    • det vart ikkje den heilt store susen over festenfesten vart ikkje heilt vellykka
  2. Døme
    • leve i sus og dus

Faste uttrykk

  • sus av soge
    dåm av noko fjernt, opphøgd frå eldre tid

sjukdomsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • øyresus og hovudverk kan vere sjukdomsteikn