Avansert søk

321 treff

Nynorskordboka 321 oppslagsord

im 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eim

Tyding og bruk

  1. tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
  2. bragling, krusing på ei vassflate

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    1. heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han

stritte imot

Tyding og bruk

gjere motstand;
Sjå: stritte
Døme
  • dyrlegen fekk undersøkt hunden sjølv om han stritta imot;
  • ho kjende kroppen stritta imot før fallskjermhoppet

streve

streva

verb
kløyvd infinitiv: streva

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    Døme
    • dei strevde og sleit heile livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    anstrengje seg
    Døme
    • dei strever etter betre resultat
  3. stø (på skrå frå sida)
    Døme
    • setje på ei skorde til å streve imot

vekse i munnen

Tyding og bruk

om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka;
Sjå: vekse
Døme
  • maten var harsk og voks i munnen på meg

på nokons vegner

Tyding og bruk

Sjå: vegner
  1. som representant eller talsperson for nokon
    Døme
    • dei tok imot prisen på familiens vegner;
    • ho takka på nasjonens vegner
  2. i sympati med nokon;
    for nokons skuld
    Døme
    • vi gler oss på dine vegner;
    • eg er uroa på eigne vegner

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

setje seg imot;
nekte
Døme
  • han vegra å tale offentleg

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisande;
    vere negativ;
    kvi seg
    • han vegrar seg for å be om hjelp;
    • eg vil vegre meg for å stille til attval

vegner

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphavleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; opphavleg frå lågtysk

Faste uttrykk

  • alle vegner
    alle stader;
    overalt
    • vi høyrer musikk alle vegner;
    • det var blomstrar alle vegner
  • på nokons vegner
    1. som representant eller talsperson for nokon
      • dei tok imot prisen på familiens vegner;
      • ho takka på nasjonens vegner
    2. i sympati med nokon;
      for nokons skuld
      • vi gler oss på dine vegner;
      • eg er uroa på eigne vegner
  • på vegner av
    som representant eller talsperson for nokon
    • ho taler på vegner av statsministeren;
    • han takka på vegner av heile bygda
  • tre av på naturens vegner
    gå på toalettet;
    tisse

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt