Avansert søk

17017 treff

Nynorskordboka 17017 oppslagsord

Å, å 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang å

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

å 4

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • dette å gruve;
    • gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natta

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!

tørrprate, turrprate

tørrprata, turrprata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

prate berre for å halde samtala i gang

tørrprat, turrprat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

åbryskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

det å vere åbruig;

svartsjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

svartsykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere svartsjuk;

reassuranse

substantiv hankjønn

Opphav

av re- og assuranse

Tyding og bruk

det å reassurere