Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
ymse
2
II
ymsa
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ymis
Tyding og bruk
byte om, skifte, veksle, variere
Døme
vi får ymse på det
;
formene kan ymse frå stad til stad
;
framgangsmåten ymsar svært
;
dette ymsa på alt etter årstida
;
talet har ymsa mykje frå år til år
Artikkelside
trekkfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fugl som flyttar seg til varmare land i den kalde årstida
;
flyttfugl
Døme
mange trekkfuglar kjem attende i mai
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
ham
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hamr
Tyding og bruk
ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør-
eller
hårklednad) som skifter etter årstida
Døme
kaste hamen
som etterledd i ord som
dyreham
vinterham
i
overført tyding
om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad
eller
handlingsmåte
Døme
ho står fram i heilt ny ham
;
partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
klednad
,
bunad
Døme
gå i same hamen både yrkt og heilagt
;
no er han komen i rette hamen sin
Faste uttrykk
i ham og hått
både i det ytre og i lynne
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside
ekstremkulde
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kulde
(1)
ut over det som er normalt for årstida
;
jamfør
sprengkulde
Døme
landet var lamma av ekstremkulde
Artikkelside
monsun
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
og
portugisisk
frå
arabisk
mausim
‘årstid’
Tyding og bruk
tropisk vind som skiftar retning med årstida, særleg i Sør-Asia
monsuntid
Artikkelside
dobbelvindauge
,
dobbeltvindauga
,
dobbeltvindauge
,
dobbelvindauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vindauge med to lag glas
laust vindauge til å setje innanfor det faste (i den kalde årstida)
Artikkelside
drakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
dragen
‘bere’
Tyding og bruk
sett av klesplagg (som høyrer saman)
;
klesbunad
brukt som etterledd i ord som
badedrakt
klesdrakt
kvinnedrakt
mannsdrakt
nasjonaldrakt
nattdrakt
kvinneklednad av jakke og skjørt,
eller
bukse, i same stoffet
Døme
arbeidsklede er mørkblå drakt og kvit bluse
brukt som som etterledd i ord som
buksedrakt
vårdrakt
ytre kroppsdekke som skiftar etter årstida
;
ham
Døme
haren har fått ny drakt
brukt som som etterledd i ord som
adamsdrakt
vinterdrakt
utsjånad
,
form
Døme
bladet har fått ny drakt
brukt som etterledd i ord som
språkdrakt
Artikkelside
normal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
normal
(
2
II)
Tyding og bruk
det vanlege
;
gjennomsnitt
,
middel
(
2
II)
Døme
temperaturen er under normalen for årstida
(språkleg) mønster, rettesnor gjeven i regelsamling
som etterledd i ord som
læreboknormal
rettskrivingsnormal
i
matematikk
: linje som står loddrett på ei anna linje
eller
flate
Artikkelside