Avansert søk

811 treff

Nynorskordboka 811 oppslagsord

sekel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin saeculum

Tyding og bruk

periode på 100 år;

kambrosilur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kambrium og silur

Tyding og bruk

  1. tidsrom for mellom 541 og 419 millionar år sidan
  2. samanfattande nemning på avleiringar frå periodane kambrium (2), ordovicium (1) og silur (1)

forvaringsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • aktor la ned påstand om forvaringsdom;
  • minstetida på forvaringsdommen vart sett til seks år

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett

stridens eple

Tyding og bruk

det striden handlar om;
Sjå: eple, strid
Døme
  • bompengar har vore eit stridens eple i mange år

tjuetital

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: perioden frå år 2010 til 2019
Døme
  • han budde i utlandet heile tjuetitalet

tjuetjuetal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: perioden frå år 2020 til 2029
Døme
  • midt på tjuetjuetalet

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine

underslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lovbrot der ein eignar til seg pengar eller andre ting ein har ansvar for, og nyttar dei til eiga vinning;
Døme
  • kasseraren gjorde underslag;
  • underslaget skjedde over ein periode på tre år