Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

viking 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt víking femininum; av viking (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • fare, dra i viking

viking 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr, trolig ‘mann fra Vika’; se viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk sjøkriger, sjørøver og handelsmann i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg
  2. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt

løfting 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lypting, av lopt ‘loft’

Betydning og bruk

  1. høyt dekk i bakstavnen på (viking)skip
  2. (dekk over) bakrommet i en båt
  3. løs overbygning på større, åpne fiskebåter

normanner

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; samme opprinnelse som nordmann

Betydning og bruk

  1. nordisk viking som herjet i Vest-Europa, særlig i Frankrike
  2. etterkommer etter nordiske vikinger i Normandie

nedsable

verb

Opphav

opprinnelig ‘hogge ned med sabel’

Betydning og bruk

  1. gi dårlig kritikk
    Eksempel
    • eksperter nedsabler framstillingen;
    • romanen ble nedsablet av anmelderne
    • brukt som adjektiv:
      • det nedsablede teaterstykket
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Eksempel
    • Viking ble nedsablet av Lillestrøm

jomsviking

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jómsvíkingr

Betydning og bruk

viking på den danske vikingborgen Jomsborg, trolig på øya Wollin ved munningen av Oder

Faste uttrykk

  • ennå er ikke alle jomsvikinger døde
    (etter Snorre) ennå er det håp

serierunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

omgang med kamper i en serie for for eksempel fotball-, håndball- eller ishockeylag
Eksempel
  • Viking møter Brann i neste serierunde