Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

verve

verb

Opphav

norrønt hverfa ‘vende’, nåværende betydning fra lavtysk

Betydning og bruk

vinne, knytte til seg
Eksempel
  • verve medlemmer, tilhengere;
  • bli vervet som agent for en fremmed makt

Faste uttrykk

  • verve seg
    bli yrkessoldat

verve seg

Betydning og bruk

bli yrkessoldat;
Se: verve

verver

substantiv hankjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

person som driver verving

verv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • formannsverv, tillitsverv;
    • utføre et verv
  2. (ulønnet) virksomhet
    Eksempel
    • ta på seg mange offentlige verv

sjanghaie

verb

Opphav

etter den kinesiske byen Shanghai

Betydning og bruk

verve sjøfolk til et fartøy med list eller makt;
skaffe seg arbeidshjelp ved frekkhet eller overrumpling
Eksempel
  • de som sitter i komiteen, ble nærmest sjanghaiet

fremmedlegion

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk légion étrangère

Betydning og bruk

militær enhet av vervede soldater fra ulike nasjoner
Eksempel
  • verve seg til den franske fremmedlegionen

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opprinnelig ‘gå omkring for å verve stemmer, å søke embete’

Betydning og bruk

ønske om å hevde seg, gjøre karriere;
Eksempel
  • ha ambisjoner i politikken;
  • ha ambisjoner om å skaffe seg varmepumpe;
  • han har ingen ambisjoner i den retning