Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vertikal 2

adjektiv

Opphav

fra nylatin; av latin vertex ‘virvel, isse’, av vertere ‘vende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vertikal akse;
    • vertikale stolper
  2. som gjelder oppstigende ledd i en institusjon, en prosess eller lignende
    Eksempel
    • de vertikale leddene i en produksjonskjede fra råvare til ferdigprodukt
    • brukt som adverb:
      • samarbeide horisontalt og vertikalt

Faste uttrykk

  • vertikal integrasjon/integrering
    det at en aktør eller eier kontrollerer flere (eller alle) ledd i en produksjon (fra råvare til ferdig vare)
Artikkelside

forkaste seg

Betydning og bruk

om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt;
Artikkelside

forkaste

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Eksempel
  • forslaget ble forkastet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt
Artikkelside

stigerør

substantiv intetkjønn

Opphav

av stige (2

Betydning og bruk

vertikalt rør på oljeplattform som transporterer væske oppover
Artikkelside

stikksag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. håndsag med smalt, tilspisset blad
  2. elektrisk håndsag med vertikalt, smalt sagblad
Artikkelside

stander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. oppstående stang eller stake
  2. vertikalt borehull
  3. trekantet signalflagg
Artikkelside

hodegjerde

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjøre’, opprinnelig ‘noe som er laget til å ha hodet på’; jamfør gjerde (2

Betydning og bruk

  1. del av seng der hodet hviler
  2. vertikalt endestykke i en seng i den enden en har hodet;
Artikkelside

diagonal 2

adjektiv

Betydning og bruk

som går på skrå
Eksempel
  • en diagonal strek
  • brukt som adverb
    • brikken kan flyttes horisontalt, vertikalt og diagonalt
Artikkelside

forkastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i geologi: bevegelse i berglag der en blokk flytter seg skrått eller vertikalt langs en annen blokk;
sted der jordskorpa har forkastet seg
Eksempel
  • utforske forkastninger i bergveggen
Artikkelside