Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

veke, veike

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tråd, strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i lys eller lampe og brenner med klar flamme
Artikkelside

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en veik rygg;
  • veik i knærne;
  • være veik og sykelig;
  • ha en veik karakter;
  • en veik regjering
Artikkelside