Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

sette seg imot;
nekte
Eksempel
  • vegre å ta til seg næring

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisende;
    være negativ;
    kvi seg
    • hun vegrer seg for å stille til valg;
    • jeg vegret meg ikke for å be om hjelp

vegre seg

Betydning og bruk

stille seg avvisende;
være negativ;
Se: vegre
Eksempel
  • hun vegrer seg for å stille til valg;
  • jeg vegret meg ikke for å be om hjelp

vegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vegre seg;
det å være negativ eller nekte noe
Eksempel
  • vegring mot å tenke nytt

skygge 3

verb

Opphav

fra svensk

Faste uttrykk

  • skygge banen
    trekke seg bort;
    fordufte
    • de har skygget banen i kontroversielle saker
  • skygge unna
    unndra seg, vegre seg
    • han skygget alltid unna vanskelighetene

unnslå seg

Betydning og bruk

si nei, vegre seg, avslå;
Eksempel
  • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe

skygge unna

Betydning og bruk

unndra seg, vegre seg;
Se: skygge
Eksempel
  • han skygget alltid unna vanskelighetene

unnslå

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘slå løs’

Faste uttrykk

  • unnslå seg
    si nei, vegre seg, avslå
    • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, egentlig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

beslutningsvegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
  • lide av beslutningsvegring

skolevegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fravær fra skolen på grunn av frykt eller angst;
det å vegre seg for å gå på skolen