Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

refleksivt:;
sette seg imot, nekte, avslå;
kvi (seg for)
Eksempel
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å stille til valg;
  • ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge;
  • vegre å ta til seg næring

unnslå seg

Betydning og bruk

si nei, vegre seg, avslå;
Eksempel
  • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe

skygge unna

Betydning og bruk

unndra seg, vegre seg;
Se: skygge
Eksempel
  • han skygget alltid unna vanskelighetene

unnslå

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘slå løs’

Faste uttrykk

  • unnslå seg
    si nei, vegre seg, avslå
    • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe

skygge 3

verb

Opphav

fra svensk

Faste uttrykk

  • skygge banen
    trekke seg bort;
    fordufte
  • skygge unna
    unndra seg, vegre seg
    • han skygget alltid unna vanskelighetene

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, egentlig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

beslutningsvegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
  • lide av beslutningsvegring

skolevegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fravær fra skolen på grunn av frykt eller angst;
det å vegre seg for å gå på skolen