Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vǫgn femininum, av vega ‘drepe’

Betydning og bruk

spekkhogger, staurhval

vogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

kjøretøy med overstell som hviler på minst én aksling med hjul på hver side
Eksempel
- kjøre med hest og vogn;
- sette seg opp i vogna;
- dra vogna framover;
- vogna står parkert;
- laste vogna med varer;
- en av vognene på togsettet
- - barnevogn
  - jernbanevogn
  - motorvogn
vognlass
Eksempel
- fire vogner sand

Faste uttrykk

femte hjul på vogna
(kjenne seg som eller være) til overs
ikke være tapt bak en vogn
ikke være rådvill i en vanskelig situasjon