Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • det får våge seg – det får stå sin prøve, en får ta risikoen
  2. driste (seg til)
    Eksempel
    • våge seg opp på taket;
    • våge spranget;
    • ikke våge å protestere;
    • du kan bare våge!
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner
Artikkelside

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
Artikkelside

understå

verb

Opphav

etter lavtysk

Faste uttrykk

  • understå seg
    våge seg
    • understå seg til å mene noe om saken
Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, betydning 1 fra tysk

Betydning og bruk

  1. gi trøst
    Eksempel
    • hun trøstet dem så godt hun kunne
    • refleksivt:
      • enken trøstet seg fort med en annen
    • i utrop:
      • trøste og bære (meg) så rasende han ble!
  2. refleksivt: ha mot på, våge
    Eksempel
    • han trøstet seg ikke til å forsøke engang
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. være i oppreist stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå på hodet;
    • stå og fundere på noe;
    • boka står i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trærne stod tett i tett;
    • stolpen står på skrå;
    • stå bunnen – nå bunnen med beina;
    • hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et stående hopp – uten fall
    • være, opptre som
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
      • følge en hvor en står og går – overalt;
      • stå på ens side – støtte en
    • være stram, utspent
      • magen stod som et trommeskinn
    • peke, stikke (2
      • stå opp, ut i været;
      • håret stod til alle kanter
  2. befinne seg
    Eksempel
    • stå ved inngangen til en ny tid;
    • fienden stod foran byportene;
    • fisken stod i stimer;
    • sola stod lavt på himmelen
    • være plassert
      • maten står på bordet;
      • kirken stod ute på en odde;
      • hesjestaurene stod i sikksakk;
      • bøkene stod om hverandre;
      • pengene stod i banken;
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressen står utenpå;
      • spørsmålet står åpent
    • ha en viss stilling
      • viseren stod på åtte;
      • barometeret stod på storm
    • være skrevet
      • det stod noe om det i avisen;
      • hva står det i brevet?
    • være i ens tanker
      • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
      • stå klart for en;
      • barneårene står for meg som en lykkelig tid
    • befinne seg, være
      • stå i ens tjeneste;
      • han stod om bord i fire år;
      • ha stått sin læretid;
      • stå som medlem av en forening;
      • stå i spissen for noe;
      • stå bak noe
    • være undergitt
      • stå under ens kommando;
      • stå i gjeld til en;
      • stå i ens makt – være mulig for en;
      • stå til ens tjeneste, rådighet
    • være i en viss tilstand
      • stå godt rustet;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i lys lue, i blomst, i stampe;
      • dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
      • subjektet står i flertall;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • livet stod ikke til å redde;
      • stå i fare for å miste noe;
      • nå står det til deg – nå er det opp til deg
    • befinne seg i et visst forhold
      • stå i forbindelse med;
      • opplysningene står i strid med hverandre;
      • partene stod temmelig likt;
      • påstand står mot påstand
    • befinne seg på et visst nivå
      • stå høyt over en;
      • stå tilbake for en;
      • besvarelsen stod til laud;
      • vannet står 5 cm over bunnen;
      • pundet står i vel 10 kroner
    • passe (5
      • møblene står ikke til hverandre
  3. ikke bevege seg, stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • stå fast
    • i presens partisipp:
      • bli stående;
      • trikkene stod;
      • hjulene står;
      • hvis det skulle skje, da står vi der;
      • døra stod ikke et øyeblikk;
      • munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
    • i presens partisipp:
      • jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
    • være på samme sted eller i samme tilstand
      • la deigen stå natta over;
      • la de gamle møblene stå;
      • det stod litt igjen på en flaske – var igjen
  4. ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
    Eksempel
    • banke ned en stolpe så den står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verden har stått;
      • huset har stått i flere hundre år;
      • avtalen står fast – gjelder uforandret
    • i kortspill:
      • knekten står – kan ikke stikkes;
      • en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
      • det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
      • det er pengene det står på
    • som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
      • et stående samtaleemne, uttrykk
    • holde stand
      • smiger kan han ikke stå for;
      • ha noe å stå imot med;
      • jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
      • han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
      • melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
      • ha mye å stå i – mye å gjøre
  5. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • det stod strid om hvor veien skulle gå;
    • hva er det som står på her? – går for seg;
    • det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
  6. Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • sjøen stod inn som en foss;
    • støvføyka stod;
    • der ute står havet rett på;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen;
    • det står respekt av sjefen
    • stevne (2
      • skøytene stod ut fjorden
    • være rettet, vendt
      • hans hug stod til boka
    • strebe, trakte (1
      • stå en etter livet;
      • la det stå til – la det gå som best det kan
  7. Eksempel
    • stå opp – reise seg, stige opp;
    • stå opp av senga;
    • når sola står opp

Faste uttrykk

  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå nær
    være nær knyttet til;
    ha en nær relasjon til
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå for
    • ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    • vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for
    mene representere
  • stå fram som
    • presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    • gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå høyt i kurs
    bli satt stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med
    ha et forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) (med hodet foran)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside

sprang 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

  1. bevegelse når en løper;
    Eksempel
    • legge på sprang;
    • komme i fullt sprang;
    • han satte på sprang ned gata
  2. Eksempel
    • gjøre et sprang fram på gulvet
  3. i overført betydning: brå overgang (4);
    Eksempel
    • nå gjør vi et sprang fra 1850 til 1880

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    være klar for endring
    • de står på spranget fra barndom til voksenliv
  • ta noen på spranget
    innhente noen ved å løpe
  • våge spranget
    driste seg til å sette i gang med noe
    • hun våger spranget og starter opp for seg selv
Artikkelside

smekke 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. daske, slå
    Eksempel
    • han smekker igjen døra;
    • døra smekket igjen;
    • hun smekket ham over fingrene
  2. lage en klaskende og smellende lyd
    Eksempel
    • smekke med tunga

Faste uttrykk

  • smekke til
    slå til;
    våge (2)
    • det var fornuftig å bare smekke til
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. dyrehud (med eller uten hår)
    Eksempel
    • hansker av ekte skinn;
    • en kåpe av minkskinn;
    • reveskinn, saueskinn
    • menneskehud
      • våge skinnet;
      • løpe som et pisket skinn – ha det svært travelt;
      • bli våt til skinnet
  2. hud, hinne på frukt, bær og lignende
  3. Eksempel
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
Artikkelside

sjanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Betydning og bruk

  1. mulighet for å lykkes
    Eksempel
    • ha gode sjanser til å få seg en jobb
  2. mulighet for å oppnå noe
    Eksempel
    • la sjansen gå fra seg

Faste uttrykk

  • ta en sjanse
    våge seg på noe som kan gå galt
    • hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
    • han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
    • de har tatt sjanser på eksotiske konsepter
Artikkelside
Side 1 av 5