Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

utnyttelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å nytte ut eller utnytte
Eksempel
  • full utnyttelse av jorda

ressursutnyttelse, resursutnyttelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utnyttelse av ressurser
Eksempel
  • sikre god ressursutnyttelse i staten

patent 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk (lettre) patente ‘åpent (brev)'; av latin patere ‘være åpen’

Betydning og bruk

  1. enerett på utnyttelse av en oppfinnelse;
    dokument som gir hjemmel for slik enerett
    Eksempel
    • ta patent på noe
  2. patentbeskyttet oppfinnelse
    Eksempel
    • et helt unikt patent
  3. i overført betydning: smart anordning;
    lurt påfunn
    Eksempel
    • de løste problemet med et smart patent
  4. i overført betydning: enerett
    Eksempel
    • han tror han har patent på sannheten

planmessig

adjektiv

Opphav

av plan (1

Betydning og bruk

som foregår etter en plan
Eksempel
  • en planmessig utnyttelse av noe
  • brukt som adverb:
    • trene planmessig

nasjonalpark

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

område som er fredet mot inngrep eller utnyttelse som kan endre naturforholdene og eventuelle kulturminner

kapasitetsutnyttelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utnyttelse av tilgjengelig kapasitet (1)

vannbygging, vassbygging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

del av teknikken som omfatter bygging av anlegg i vann eller for utnyttelse av vannet

skogbruk, skaubruk

substantiv intetkjønn

Opphav

av bruk (2

Betydning og bruk

drift og utnyttelse av skog som næringsvei
Eksempel
  • drive jord- og skogbruk

fangst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av fange (3

Betydning og bruk

  1. det å fange (3, 1), særlig vilt og sjødyr, til føde eller annen utnyttelse
    Eksempel
    • fangst og fiske;
    • drive fangst
      • som etterledd i ord som
  2. noe som er fanget, særlig vilt, fisk og sjødyr til føde
    Eksempel
    • dagens fangst;
    • fiskerne meldte om god fangst
  3. i overført betydning: noe en har oppnådd eller fått tak i
    Eksempel
    • tollerne gjorde en fin fangst

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘virksom’; beslektet med effekt

Betydning og bruk

  1. som har god eller tilsiktet virkning;
    som raskt oppnår et godt resultat;
    hensiktsmessig, virksom;
    dyktig
    Eksempel
    • en effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv behandling;
    • effektiv utnyttelse av plassen;
    • føre effektiv kontroll;
    • et effektivt kommunestyre;
    • han er lite effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, faktisk (når en ser bort fra avbrudd eller lignende)
    Eksempel
    • effektiv arbeidstid;
    • effektiv spilletid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente