Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
utenat
adverb
Opphav
egentlig
‘utenfor (boka)'
Betydning og bruk
som en husker, som en kan uten å se i boka
Eksempel
kunne alle salmeversene
utenat
Artikkelside
på rams
Betydning og bruk
slik at en kan ramse det opp ordrett
;
utenat
;
Se:
rams
Eksempel
de kan bibelvers på rams
Artikkelside
lese innenat
Betydning og bruk
lese noe for seg selv uten å bruke stemmen (og forstå hva en har lest)
;
jamfør
utenat
;
Se:
innenat
Artikkelside
kunne framlengs og baklengs
Betydning og bruk
kunne svært godt eller utenat
;
Se:
framlengs
Eksempel
jeg har sett filmen så mange ganger at jeg kan replikkene både framlengs og baklengs
Artikkelside
kunne forlengs og baklengs
Betydning og bruk
kunne svært godt eller utenat
;
Se:
forlengs
Eksempel
jeg kan teksten forlengs og baklengs
Artikkelside
rams
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
ramse
(
2
II)
Faste uttrykk
på rams
slik at en kan ramse det opp ordrett
;
utenat
de kan bibelvers på rams
Artikkelside
innenat
adverb
Faste uttrykk
lese innenat
lese noe for seg selv uten å bruke stemmen (og forstå hva en har lest)
;
jamfør
utenat
Artikkelside
framlengs
,
fremlengs
adverb
Opphav
jamfør
-lengs
Betydning og bruk
med framsiden i bevegelsesretningen
;
til forskjell fra
baklengs
Eksempel
falle
framlengs
brukt som adjektiv
framlengs salto
Faste uttrykk
kunne framlengs og baklengs
kunne svært godt eller utenat
jeg har sett filmen så mange ganger at jeg kan replikkene både framlengs og baklengs
Artikkelside
forlengs
adverb
Opphav
av
for-
(
1
I)
Betydning og bruk
med forsiden i bevegelsesretningen
;
til forskjell fra
baklengs
Eksempel
hoppe
forlengs
;
brikken kan bevege seg både forlengs, baklengs og sidelengs
brukt som adjektiv
forlengs salto
Faste uttrykk
kunne forlengs og baklengs
kunne svært godt eller utenat
jeg kan teksten forlengs og baklengs
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fingr
;
trolig
beslektet
med
fem
Betydning og bruk
hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Eksempel
peke med fingeren
del for
finger
(1)
på vott eller vante
Eksempel
strikk fingeren så lang som du vil ha den
Faste uttrykk
brenne fingrene
få seg en lærepenge
få fingrene i
få tak i
få ut fingeren
komme i gang, ta fatt
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
ha grønne fingrer
ha godt lag med planter
ha lange fingrer
være tyvaktig
holde fingrene av fatet
holde seg unna
ikke legge fingrene imellom
ikke være nådig
han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
ikke løfte en finger
være passiv
her kan du slappe av og ikke løfte en finger
krysse fingrene for
håpe på hell for
kunne på fingrene
kunne svært godt
;
kunne utenat
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
sette fingeren på
framheve (for å kritisere)
sette fingeren på det som ikke fungerer
stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
telle på fingrene
telle ved hjelp av fingrene
veie for og imot
vise fingeren
stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100