Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

ikke ta med;

ikke inkludere;

hoppe over

adjektiv

fra latin, av obligare ‘forplikte’

forpliktet, foreskrevet, etter skikk og bruk
Eksempel
- obligate former
i musikk, om instrumentalstemme: som ikke kan utelates
Eksempel
- arier med obligat fiolin

substantiv hankjønn

i grammatikk: forbindelse mellom to (setnings)ledd som forutsetter hverandre, og der ingen av leddene kan utelates uten at setningen blir meningsløs;