Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ustabil

adjektiv

Betydning og bruk

ikke stabil, skiftende, ustadig
Eksempel
  • ustabilt vær;
  • ustabile forhold;
  • et ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft;
  • ustabil likevekt

meson

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk mesos ‘i midten’

Betydning og bruk

ustabil, kortlivet elementærpartikkel som er tyngre enn et elektron, men lettere enn et proton;
jamfør myon

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

  1. som har med nervene å gjøre
    Eksempel
    • en nervøs lidelse;
    • få nervøst sammenbrudd
  2. som har dårlige nerver;
    Eksempel
    • hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
    • ha nervøse rykninger i ansiktet
  3. Eksempel
    • ventingen gjør meg nervøs;
    • studentene var nervøse før eksamen;
    • moren begynte å bli nervøs for gutten
  4. i overført betydning: ustabil
    Eksempel
    • et nervøst aksjemarked

myon

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av my (1 og meson

Betydning og bruk

ustabil elementærpartikkel som tilhører leptonene og har en elektrisk ladning på en positiv eller en negativ elementærladning;
tungt elektron

labilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være labil;
ustabil tilstand

labil

adjektiv

Opphav

fra senlatin; av latin labi ‘gli, falle’

Betydning og bruk

  1. som lett endrer seg;
    Eksempel
    • labile velgergrupper
  2. om person: som lett kommer i psykisk ubalanse

Faste uttrykk

  • labil likevekt
    i fysikk: likevekt der støttepunktet ligger lavere enn tyngdepunktet

astat

substantiv intetkjønn

Uttale

astaˊt

Opphav

av gresk astatos ‘flyktig, ustabil’

Betydning og bruk

svært radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 85;
kjemisk symbol At

fjorårssesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong i fjor
Eksempel
  • landslaget hadde en ustabil fjorårssesong

ubestandig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke holdbar
    Eksempel
    • ubestandige kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • være ubestandig av sinn

flyte

verb

Opphav

norrønt fljóta

Betydning og bruk

  1. bæres av en væske, ikke synke
    Eksempel
    • tre flyter;
    • liket fløt opp
  2. Eksempel
    • flyte over;
    • flyte med blod
  3. gli lett;
    ha flyt
    Eksempel
    • trafikken flyter
  4. bre seg utover, ligge strødd
    Eksempel
    • flyte utover;
    • rommet fløt med aviser
  5. være ustabil, forandre seg
    Eksempel
    • alt flyter

Faste uttrykk

  • flyte med melk og honning
    om land: være rikt og preget av overflod (etter 2. Mos 3,17)
  • flyte på
    berge seg ved hjelp av
    • han flyter på sjarmen
  • flyte sammen
    gli over i hverandre;
    gå i ett
    • dagene flyter sammen