Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

turban

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tulipan; gjennom tyrkisk fra persisk

Betydning og bruk

orientalsk hodeplagg for menn, som består av et tøystykke som er viklet om hodet

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk, fra tyrkisk og persisk ‘turban’; samme opprinnelse som turban

Betydning og bruk

løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster