Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

trumfkort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kort i trumffarge
trumfess (2)

trumf

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf

Betydning og bruk

i kortspill: farge som stikker de andre
Eksempel
- ruter er trumf
- trumfkort
  bruke en trumf
fordel eller middel som gjør at en vinner
Eksempel
- ha en trumf i bakhånden