Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;

Eksempel

gå med truger;
på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram

trugsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk truge ‘true’ og mål (

Betydning og bruk

noe som truer;

Eksempel

motta et trugsmål

snøsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;