Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
    Eksempel
    • true noen med kniv, med juling;
    • true med streik;
    • true noen til å bli med;
    • de følte seg truet på livet;
    • true til seg penger;
    • true med nevenhytte til, etter;
    • true i segtvinge i seg
  2. utgjøre en trussel for, se faretruende ut
    Eksempel
    • fienden truer landet;
    • flere hus var truet av brannen;
    • taket truer med å dette ned;
    • et lavtrykk truer det gode været

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min trosannelig

Faste uttrykk

  • i god tru
    (handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er