Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

trikolor

substantiv hankjønn

Uttale

trikolåˊr

Opphav

fra fransk ‘trefarget’; jamfør tri- og kulør

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: betegnelse for det franske flagget, som har de tre fargene rødt, hvitt og blått
Eksempel
  • vifte med trikoloren