Artikkelside

Bokmålsordboka

trikolor

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en trikolortrikolorentrikolorertrikolorene

Uttale

-kolåˊr

Opphav

fra fransk ‘trefarget’; jamfør tri- og kulør

Betydning og bruk

mest i bestemt form: betegnelse på det franske flagget, som har de tre fargene rødt, hvitt og blått