Avansert søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

substantiv intetkjønn

musikkinstrument med klaviatur og håndblåsebelg, dragspill

substantiv hankjønn

person som spiller et instrument, for eksempel fele eller trekkspill

substantiv hankjønn

trekkspill med to rader diskantknapper

substantiv intetkjønn

av tysk bandonion; etter navnet til oppfinneren, H. Band, 1821–1860

trekkspill som er mest kjent som instrument for søramerikansk musikk

substantiv hankjønn

person som kan spille på trekkspill

substantiv hankjønn

norrønt belgr

(pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
jamfør blåsebelg og smiebelg
Eksempel
- dra belgen i smia
del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
Eksempel
- belgen på et orgel;
- dra belgen på trekkspillet
noe som ligner en belg (2)
Eksempel
- belgen på et gammelt fotografiapparat
kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
skolm (1)
buk (1), vom (2)
midtstykke i en trål (1