Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

titulere

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin titulare

Betydning og bruk

tiltale eller omtale en person med tittel;

kalle (3), title

Eksempel

hun insisterte på å bli titulert reisekonsulent;
titulere seg som norgesmester