Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

testasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin testatio, av testari ‘å vitne’

Betydning og bruk

det å testamentere;

testator

substantiv hankjønn

Uttale

testaˊtor, i flertall testaˊtorer eller testatoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør testasjon

Betydning og bruk

person som oppretter eller har opprettet et testament (1)

Eksempel

det er testators ønske at nevøen skal arve huset