Bokmålsordboka
testator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en testator | testatoren | testatorer | testatorene |
Uttale
testaˊtor, i flertall testaˊtorer eller testatoˊrerOpphav
fra latin; jamfør testasjonBetydning og bruk
person som oppretter eller har opprettet et testament (1)
Eksempel
- det er testators ønske at nevøen skal arve huset