Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tåpe

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt tæpr ‘varsom, knapp’

Betydning og bruk

tåpelig person;
dumming, fjols, tosk
Eksempel
  • for en tåpe jeg har vært!

tåpen

adjektiv

Betydning og bruk

som oppfører seg som en tåpe;
dum, toskete
Eksempel
  • snakk om å være tåpen!

tåpelig

adjektiv

Opphav

av tåpe

Betydning og bruk

som er preget av liten forstand (1);
dum, toskete, idiotisk
Eksempel
  • en tåpelig person;
  • en tåpelig bemerkning;
  • en tåpelig latter
  • brukt som adverb:
    • le tåpelig;
    • det var tåpelig gjort

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

enfoldig, uforstandig person;
Eksempel
  • te seg som en dåre;
  • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og; svensk snabb ‘snar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være snåp og netthendt