Bokmålsordboka
tåpen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tåpen | tåpent | tåpne | tåpne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tåpnere | tåpnest | tåpneste |
Betydning og bruk
som oppfører seg som en tåpe;
dum, toskete
Eksempel
- snakk om å være tåpen!