Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

svovel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-

Betydning og bruk

luktfritt, gult, brennbart, ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 16;

kjemisk symbol S;

jamfør S (, 1)

Eksempel

da lot Herren det regne svovel og ild... – 1. Mos 19,24;
svovelet på en fyrstikk – tennsatsen

Artikkelside

sinksulfid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse av sink og svovel

Artikkelside

sinober

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, av latin cinnabaris; av gresk kinnabari, trolig orientalsk opphav

Betydning og bruk

rødt mineral av svovel og kvikksølv
rød malerfarge laget av sinober (1)

Artikkelside

sølvsulfid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse av sølv og svovel som gjør at sølv anløper

Artikkelside

tiamin

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk theion ‘svovel’ og amin

Betydning og bruk

vitamin B₁

Artikkelside

svartkrutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blanding av salpeter, karbon ( og svovel, nå særlig brukt i fyrverkeri

Artikkelside

utslipp, utslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å slippe ut noe (særlig avfall fra industri);
utslipping
Eksempel
- utslipp av avfall
noe (særlig avfall) som slippes ut
Eksempel
- utslippet inneholder svovel

Artikkelside

sulfid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse som inneholder svovel

Artikkelside

sulf-

prefiks

Opphav

av latin sulphur ‘svovel’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for stoff som er svovelholdig;

i ord som sulfat og sulfitt

Artikkelside

sinders

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som sinder

Betydning og bruk

tett koks som inneholder lite svovel

Artikkelside

Resultater per side: