Avansert søk

246 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
  • svensken hans er perfekt
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt svensk

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus

lugn

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lugn og rolig situasjon
  • brukt som adverb
    • ta det lugnt

renhårig, reinhårig

adjektiv

Opphav

fra svensk, opphavlig ‘som er fri for lus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ryddig og renhårig sjef

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Betydning og bruk

dårlig, skral
Eksempel
  • semre saker

underbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, jamfør også svensk underbar; jamfør under (1

Betydning og bruk

veldig skjønn;

valhendt

adjektiv

Opphav

etter svensk; beslektet med valen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regjeringens valhendte holdning

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og; svensk snabb ‘snar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være snåp og netthendt

stjernesmell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

  1. hard, kraftig smell
  2. i overført betydning: dundrende tap;
    Eksempel
    • laget gikk på en stjernesmell i den siste hjemmekampen

kvar

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt kyrr; jamfør svensk kvar ‘på samme sted’

Betydning og bruk