Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

svenn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svein

Betydning og bruk

  1. håndverker som har løst svennebrev
  2. om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener;
  3. mann som ikke har seksuell erfaring;
    jamfør møy (2)

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

svenndom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være ugift mann eller svenn (3);
jamfør møydom (1)

svein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveinn ‘ung mann, gutt’

Betydning og bruk

om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener;

håndverkssvenn, handverkssvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som har greid svenneprøven i et håndverksfag;

følgesvenn

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig om fornem persons væpnede svenn

Betydning og bruk

person som en (ofte) er eller går sammen med;

mesterstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fremragende arbeid eller prestasjon
    Eksempel
    • det mesterstykket kan ingen gjøre henne etter
  2. om eldre forhold: prøvearbeid som en svenn (1) måtte gjøre for å bli mester (2)

mesterprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

prøve som en svenn (1) må avlegge for å bli godkjent som mester (2)