Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

struts

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strúz, gjennom lavtysk og latin; fra gresk

Betydning og bruk

svært stor afrikansk fugl (med lite hode, lang hals og lange, kraftige bein) som ikke kan fly;

Struthio camelus

strutsefjær, strutsefjør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stor fjær av struts

Eksempel

en hatt med strutsefjær