Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;

refsing, tukting

Eksempel

få straff som fortjent;
straffen lød på to års ubetinget fengsel

- disiplinærstraff
- dødsstraff
- fengselsstraff
- tilleggsstraff

Faste uttrykk

sone sin straff
sitte i fengsel;
bøte for et lovbrudd

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;

straffekast, straffeslag, straffespark

Eksempel

dømme straffe;
brenne en straffe;
skåre på straffe