Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte en provins eller et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering

landshøvding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: stattholder, guvernør (1)
i Finland og Sverige: administrativ leder for et len (3), tilsvarende statsforvalter i Norge

satrap

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk og latin; fra persisk

Betydning og bruk

om eldre forhold: persisk stattholder
herskesyk person