Bokmålsordboka
len
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et len | lenet | len | lenalenene |
Opphav
norrønt lén, fra lavtysk; samme opprinnelse som lån (2Betydning og bruk
- om eldre forhold: råderett over en fyrstes jordegods mot visse gjenytelser, for eksempel krigstjeneste;jamfør lensvesen
Eksempel
- få i len;
- gi i len
- om eldre forhold: embetsdistrikt i Danmark-Norge fra 1300-tallet til 1662, avløst av amt
- i Sverige og Finland: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke