Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

støkk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫkkr

Betydning og bruk

sterk og brå forskrekkelse
Eksempel
  • sette støkk i en;
  • få (seg) en støkk

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Eksempel
  • jeg stokk da jeg fikk se dem;
  • det stokk i henne

støkke 2

verb

Opphav

norrønt støkkva, kausativ til I støkke

Betydning og bruk

skremme opp
Eksempel
  • støkke en hare

kvekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hvekkr ‘knep’; av kvekke (1

Betydning og bruk

plutselig skrekk;
Eksempel
  • det gav en kvekk i meg

kvepp

substantiv hankjønn

Opphav

av kveppe (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gikk en kvepp gjennom meg

forskrekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bli eller være forskrekket;
noe som forskrekker en;
Eksempel
  • få seg en forskrekkelse i livet;
  • til min forskrekkelse oppdaget jeg at toget hadde gått;
  • slippe med forskrekkelsen